Den teknologiske og digitale utviklingen har gjort det lettere å være en journalist. Ting fra papir, penn og oppslagsbøker er erstattet med mobiltelefon og datamaskin. En journalist er alltid på jobb og er aldri ferdig utdannet. Journalister jakter stadig på noe nytt. Redaksjonen består av medarbeidere som har ansvar for redaksjonelt innhold. Det vil si alt utenom annonser og reklame. Alle aviser har en ansvarlig redaktør. Deadline er noe som er veldig viktig innen avisene, som vil si en tidsfrist for når sakene skal være ferdige og klare til neste utgave av avisen. Vaktsjef er en nædvendig jobb i en stor avis. En vaktsjef er redaksjonens arbeidsleder. Han holder rede på hvilke saker de ulike journalistene jobber med og at de blir innlevert til deadline.
Hvordan finne en nyhet? En klassisk måte å avgjøre om en hendelse er en nyhet er å bruke eksempel: Hund biter mann = Ingen nyhet. Mann biter hund = nyhnyhet. En nyhet er noe uvanlig, overraskende, gledelig eller sjokkerende.
Kilder og kildekritikk. En journalist skal aldri basere saken sin på hva en kilde sier. En skal alltid ha flere kilder i en sak. Kildene har to funksjoner: Ideer og informasjon. Alle redaksjoner får tips fra publikum. De fleste blir høflig avvist mens noen ganger kan det bli til en første side sak med litt journalistisk arbeid.
Nyhetskriterier beskriver hvilke elementer som gjør noe til en nyhet. KVISA - de fem nyhetskriteriene:
- Konflikt
- Vesentlig
- Identifikasjon
- Sensasjon
- Aktualitet
Hvordan formidle nyheten - den omvendte pyramiden:
Historiene må inneholde korrekt info som er klar og lett å oppfatte. Nyhet = hovedpoeng først. Den omvendte pyramiden går ut på å begynne med det nyeste og går bakover i tid.
Journalistens gode hjelpere:
- Hvem?
- Hva?
- Hvor?
- Når?
- Hvordan?
- Hvorfor?
En sak blir til: Når du skal lage en sak begynner en med hvem og deretter hva. Etter desse fortsetter en med hvor, når, hvordan og hvorfor.
Journalistikkens sjangere deler vi i tre grupper:
- Nyheter
- Kommentarer
- Feature
Reportasjer og artikler bruker gjerne den såkalte "fisken" som skrivemodell. Men kan også bruke den klassiske dramaturgiske modellen. Kommentar eller featurereportasje kan man også bruke en sirkulær modell.

"Fisken"

Klassisk dramaturgi modell